Fet fisk, hovedkilden til PCB for nordmenn

Striden står om hvor mye en skal tillate av slike stoffer før maten forbys som menneskeføde. Næringsmiddelindustrien presser på for romslige grenser, mens myndighetene etter beste evne forsøker å begrense de negative helseeffektene på befolkningen.

Allerede for høyt
Vitenskapskomiteen for mattrygghet viser til at mange nordmenn allerede har et for høyt inntak av disse stoffene, og at en økning i grenseverdiene forverrer forholdet. Når EU foreslår å doble tillatt innhold av miljøgifter i fiskeprodukter, endrer de vilkårene for matvarer som i høy grad påvirker nordmenns inntak av miljøgifter.
Dersom fiskeolje i gjennomsnitt skulle inneholde EU’s foreslåtte grenseverdi på 10 billiondeler (se note), vil barn som inntar ”sunn” mengde motta mer miljøgifter enn anbefalt.

Barn mest utsatt
I diskusjonen om helseskadelig inntak er nemlig giftmengde målt mot kroppsvekt den sentrale faktor. EU har som mål å sørge for at innbyggerne har et ukentlig inntak av dioksiner, furaner og PCB på under 14 pg per kg kroppsvekt.
Undersøkelsen til Vitenskapskomiteen for mattrygghet viser at et barn på 18 kg som pliktskyldig spiser den anbefalte oljemengden, inntar 19,4 pg per kg kroppsvekt dersom produktet har den giftkonsentrasjon som EU åpner for. Barnet inntar altså en giftmengde nesten 40% over det som anses som trygt.

For høyt
Komiteen konkluderer med at den foreslåtte grensen maksimalnivå kan øke mengden miljøgifter i befolkningen. De anbefaler derfor at dagens grense på 5 billiondeler beholdes, og at det vurderes lavere grenser for mager fisk og oppdrettsfisk. De mener også det er påkrevd å forby bruk av uraffinert (urenset) fiskeolje som kosttilskudd.

Note:
Billiondeler er her egentlig pg TEQ/g ferskvekt. TEQ er en giftenhet eller ”giftighetsgrad”.
1 pg er én billiondels gram, altså 0,000 000 000 001g.
Andelen regnes av fiskens eller produktets ferskvekt.