De færreste interesserer seg for dyrefôr. Vi har mer enn nok med å passe på hva vi selv får i oss. Men fôret er drivstoffet i en høyproduktiv næringsmiddelindustri som bevisst lar farlige stoffer passere dyrene på vei til våre kropper.

Dyrefôr blir menneskeføde

Fôrolje med PCB
Den 27. mai 2004 viste en rutineundersøkelse av hønsefôr ved den tyske fôrprodusenten ”Raiffeisen Kraftfutterwerken Süd” et PCB-innhold på 16 ganger anbefalt grenseverdi. Sporene førte til et parti planteolje som var levert av ”Chemische Fabriken Fridingen Gustav Rübelmann GmbH” et par måneder tidligere. Leveransen på 25 tonn, hovedsakelig palme- kokos- og rapsolje, var iblandet fôret.
Myndighetene ble varslet, og en tid med forvirring og ansvarfraskrivelse fulgte. Leverandøren viste til prøve av oljen med PCB-innhold ned mot det dobbelte av anbefalt maksimalgrense. De lokale myndighetene erklærte deretter saken for uproblematisk, og det høye innholdet i hønsefôret forble en gåte. En etterfølgende undersøkelse i regi av landbruksdepartementet viste over 200 ganger den anbefalte grenseverdien på 0,05 mg/kg. Til slutt vedgikk leverandøren at deres prøve var fra et annet parti.
Mer enn 1.200 tonn fôr med PCB-olje var da sendt ut på markedet, og så godt om alt var konsumert. Hvordan fremmedstoffet hadde havnet i oljen, kunne ingen redegjøre for. Planteolje produseres ofte i land uten miljørestriksjoner, og oljen kan ha vært i kontakt med PCB-holdig tetningsmasse eller hydraulikkolje i pressemaskinene.

Kamp om grenseverdier
I EU regner man at 95% av PCB- og dioksininntaket skjer via maten. I snitt inntar borgerne den maksimalt tilrådelig mengde PCB og dioksiner. Siden stoffene binder seg til animalsk fett, mottar vegetarianere vesentlig mindre. Fiskeelskere får som oftest de høyeste dosene, ettersom fisk, i særdeleshet fra Østersjøen, er sterkt forurenset.
EU har som mål å redusere belastningen disse miljøgiftene utgjør for befolkningens helse. Men i denne saken kjemper sterke krefter mot hverandre. Ettersom man hittil bare har operert med en anbefalt grense for PCB-innhold, har mye gift sluppet ut på markedet. Når EU nå skal vedta en lovlig grense for PCB-innhold, slik vi har for dioksiner, oppstår dragkampen. Landbruks- og næringsmiddelprodusentene mener at tillatt mengde PCB må komme i tillegg til dioksinnivået, slik at den samlete lovlige mengde økes. Andre ser det som en selvfølge at summen av PCB og dioksiner ikke skal overstige dagens dioksingrense.

Fortynning hjelper ikke
Et av argumentene for høye grenseverdier i dyrefôr er at fremmedstoffene fortynnes i produksjonen. Råstoffer med relativt høye verdier av PCB eller dioksiner blandes til produkter som får en konsentrasjon under maksimalgrensen. Forbrukerorganisasjonen FoodWatch påpeker at dette er å føre folk bak lyset, ettersom fortynningseffekten ikke eksisterer i menneskekroppen, som samler opp alt. Utvanning gjennom fôr- og matproduksjon gir bare en bredere fordeling av den samme giftmengden.

Legal giftspredning
FoodWatch mener at myndighetene faktisk bidrar til å legalisere spredningen av farlige miljøgifter i matkjeden, og peker særlig på følgende paradokser:

Maktesløse forbrukere
Det populære argumentet om at forbruker kan påvirke vareutvalget gjennom å prioritere ”rene” produkter, ser ikke ut til å gjelde her. Vi mangler fullstendig innsyn i disse produksjonsprosessene, i henhold til FoodWatch. Særlig lider konsumentene av manglende opplysningsplikt hos produsentene, noe som også svekker myndighetenes mulighet til kontroll og tilsyn. Verken pizzapakken eller kyllingplasten opplyser hvilke stoffer som er brukt i fôret til dyrene som inngår. Og ettersom de fleste av disse stoffene virker svært langsomt, vil eventuelle helseskader vanskelig kunne koples til enkeltprodukter.

Vilkårlige maksimalgrenser
Grenseverdiene retter seg ikke mot å beskytte forbrukerne, hevdes det i rapporten. Helsemessige avveininger ville fjernet mengder av ernærings- og fôrproduktene fra hyllene. Og det våger ikke myndighetene.
Rapporten understreker nødvendigheten av at myndighetene står i mot presset fra landbrukets og næringsmiddelindustriens lobbyister. Alternativet er forlengelsen av en delvis legal og helt unødig forgiftning av europeiske forbrukere.

Mer informasjon
FoodWatch: Lug und Trog
Nedlastbare rapporter (PDF):
Lug und Trog
PCBs und Dioxine im Futter = Verklappen, verdünnen, entsorgen