Kalamazoo River

Claus Globig er, som de fleste innbyggerne i den amerikanske byen Kalamazoo, berørt av forurensningene i Kalamazoo River. Området står foran store oppryddinger, og Globig har engasjert seg i det frivillige rådet som ivaretar lokalsamfunnets interesser.

Hysteri
Den pensjonerte kjemiingeniører mener han møtte mye følelser og frykt, ja til og med hysteri, da han engasjerte seg i 2001. Han satte seg fore å finne ut hvor skadelig det var at elven og fisken var forurenset av PCB. Tidligere i sommer la han fram konklusjonene for rådets styre. Og Globig mener at miljøgiften verken forårsaker kreft eller er spesielt giftig for mennesker.

Usikker helseeffekt
Han siterte arbeider av Dr. Renate Kimbrough, som i 1975 undersøkte effekten av PCB på rotter for det amerikanske forurensningstilsynet EPA. På nittitallet ble hun engasjert av General Electric for å undersøke ansatte som var eksponert for PCB på arbeidsplassen. I 1993 konkluderte hun med at disse hadde færre dødsfall og krefttilfeller enn gjennomsnittet.
Det er tidligere kjent at GE-ansatte hadde høye PCB-nivåer. I årene 1946 til 1977 ble blodnivåene målt til opptil flere tusen milliarddeler (ppb). Gjennomsnittet i befolkningen er 8 ppb.

Motbør
Men Globig møter motbør for sine konklusjoner. I etterkant av møtet har to av rådets medlemmer, begge vitenskapsmenn, uttalt at vitenskapelige undersøkelser ikke er så entydige som Globig gir inntrykk av.
Stephen Hamilton, professor ved Michigan State University, peker på at emnet er ekstremt komplisert og at vidtrekkende konklusjoner ikke kan trekkes på bakgrunn av enkeltundersøkelser.
”Forskningen kan av og til svekke bekymringer vedrørende PCB, slik som krefteffekten. Men den kan også avsløre nye farer, som for eksempel at klororganiske stoffer virker hormonhermende i svært lave doser,” sier han.

Tautrekking og ulike tolkninger
Når det gjaldt undersøkelsen av GE-ansatte på nittitallet, har det kommet frem at Globig i 2001 mottok et brev fra V. James Cogliani i EPA, som trakk konklusjonene i tvil. Dels var arbeiderne eksponert for PCB bare i korte perioder, og dels var gjennomsnittsalderen for lav til at eventuelle krefttilfeller ville slå ut. Cogliani pekte også på at en slik undersøkelse på ingen måte avdekker helserisiki for utsatte grupper som eksempelvis barn.
Til dette svarer Globig at Dr. Kimbrough og hennes team i 2003 oppsummerte en rekke undersøkelser av PCB og helseeffekter der også barn og kvinner inngikk. De fant så sprikende konklusjoner at de ikke anså det bevist at omgivelsenes PCB-nivåer er til skade for mennesker.
Denne slutningen bestrides av Dr. Charles Idle fra Western Michigan University’s Environmental Institute. Han peker på at PCB-eksponering har langsomtvirkende effekter, noe Dr. Kimbrough ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til.

Claus Globig heller mot at myndighetene bør konsentrere seg om andre giftige stoffer.
”Kanskje EPA heller bør rette oppmerksomheten mot forurensning fra kvikksølv, bly, kadmium, arsenikk og andre stoffer med kjente helseskader,” sier han.

Kilde
Kalamazoo Gazette 30/8-2005: PCBs might not be as dangerous as thought, researcher says.