Undersøkelse av kasserte isolerruter (Foto: Fylkesmannen i Rogaland)

I tiåret etter 1975 ble det daglig installert flere enn 500 isolerruter i norske bygg. Levetiden på 25-30 år innebærer at de nå skiftes ut i stor skala. Med dagens regelverk kastes de fritt i restavfallet.

Hvilke stoffer inneholder disse rutene? Vi stilte spørsmålet til overingeniør Monica Lahti i Statens Forurensningstilsyn (SFT), som har ansvaret for kontrollen med PCB-forbudet.
- Vi sitter ikke på noen oversikt over hva produsentene brukte etter PCB-perioden, opplyser hun.
- Er det behov for en ytterligere utredning av hvilke kjemikalier som erstattet PCB etter forbudet?
- Vi vurderer ikke det på det nåværende tidspunkt.

Klorparafiner
- Jeg blir overrasket om det reelle innholdet av klorparafiner ikke overstiger 50 milliondeler, sier Anders Borgen, seniorforsker ved NILU. På oppdrag fra SFT har han analysert limet fra isolerruter produsert på åtti- og nittitallet. Han fant spor av klorparafiner i alle prøvene, med 7,6 milliondeler som høyeste notering. Oppdraget omfattet ikke sporing av ftalater, en annen aktuell PCB-erstatning.
- Analyseresultatet må anses som et minimumsanslag. Isolerglasslimet er svært vanskelig å løse opp, og økonomien i dette oppdraget ga ikke rom for noen metodeutvikling. Vi måtte derfor nøye oss med en overflateprøve.

Mindre farlig?
Et produkt som inneholder 50 milliondeler PCB, regnes som farlig avfall. Men for PCB-erstatninger er grensene atskillig romsligere. Rådgiver Bernt Ringvold i SFT opplyser at det for de fleste ftalater ikke er vedtatt en tilsvarende grense. For klorparafiner er den satt til 2500 milliondeler, altså 50 ganger PCB-grensen.
- Vi betrakter ikke de mengdene tilsetningsstoffer det her er snakk om som en miljøfare som kan sammenliknes med PCB-rutene, sier Ringvold. Han ønsker ikke å spekulere i om det er god miljøpolitikk å legge produkter med 2000 milliondeler klorparafiner på landets avfallsplasser.

Uakseptabelt
Miljøgiftrådgiver Per-Erik Schulze i Norges Naturvernforbund er derimot ikke i tvil:
- Det er uakseptabelt å deponere dette avfallet. Klorparafiner er en miljøgift som er bioakkumulerende, persistent og toksisk.
- Kjenner man til eventuelle skadeeffekter for mennesker?
- De har PCB-liknende egenskaper, men er antakelig noe mindre potente med hensyn til giftighet. Dagens viten tilsier at de skader reproduksjons- og nervesystemet, forstyrrer kroppens hormonbalanse og øker kreftrisikoen. Vi er litt usikre på om de bryter ned immunforsvaret i samme grad som PCB, sier Schulze, og henviser til forbundets rapport "Farlige forbindelser" (PDF).

Niklas Johansson ved det svenske Naturvårdsverket er en av nordens fremste eksperter på miljøgifter. Han etterlyser mer kunnskap:
- Det er for meg helt åpenbart at vi vet for lite om denne kolossalt komplekse kjemikaliegruppen, både hva angår mengder og effekter. Avfall med klorparafiner er i utgangspunktet problematisk. Men jeg kan vanskelig uttale meg direkte om myndighetenes avfallsgrenser, sier han.

Flere undersøkelser?
Anders Borgen ved NILU etterlyser mer forskning på isolerlimet han fikk til testing:
- Vi må utvikle bedre metoder for å finne det reelle innholdet av miljøgifter i et så bestandig materiale. Dessuten sier det seg selv at langt flere prøver må tas fra ulike produkter før man får et helhetlig bilde.
Kanskje får han ønsket oppfylt. Bernt Ringvold bekrefter at SFT vurderer ytterligere kartlegging, og at de arbeider videre med problemstillingen.

Mer informasjon:
Miljøstatus i Norge: Klorerte parafiner