Amerikanske og europeiske myndigheter strides om helseeffekten av laks

Mediestøyen etter amerikanske forskeres laksevurderinger gjør det vanskelig å se hva de egentlig har funnet. Vi spanderte 8 dollar på å laste ned rapporten, og gir deg konklusjonene.

Uenighet om kreftgrense
Rapportens funn av miljøgifter stemmer godt med de norske. Men amerikanerne opererer med en lavere grense for kreftrisiko enn europeiske myndigheter. EU har nettopp doblet grensene for tolerabelt inntak av dioksiner og PCB fra fisk og fiskeprodukter, noe den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet motsatte seg i fjor. Denne vide og mer tolerante EU-grensen brukes nå som argument mot de amerikanske konklusjonene.

Økt kreftrisiko
De amerikanske forskerne konkluderer som følger:
- Anbefalt mengde fettsyrer kan ikke inntas bare gjennom laks uten å overstige akseptabel kreftrisiko. Unge mennesker og andre med minimal risiko for hjerte- og karsykdommer bør derfor søke andre kilder for de viktige fettsyrene.
- Villaks er renere enn oppdrettslaks, men byr på mindre av de sunne fettstoffene. Oppdrettlaks fra Europa er mer forurenset enn Amerikansk. Av hensyn til kreftrisikoen bør en ikke spise laks fra Nordatlanteren (Skottland, Færøyene, Norge og Kanadas østkyst) mer enn tre ganger årlig.
- Kreftrisiko brukes som indikator fordi vi vet lite om andre mulige helseskader. For eksempel kan risikoen for nevrologiske skader være undervurdert.

Varierer med livsfasen
Nytte- og skadeeffekten av laksespising varierer med livsfase og helsetilstand. Steven Schwager fra Cornell University, som er en av de seks forfatterne bak rapporten, utdyper i et intervju:
- For en middelaldrende mann som vil unngå sitt andre hjerteinfarkt, vil fordelene langt overstige den relativt lave risikoen forurensningene representerer. Men for unge mennesker, som risikerer livslang lagring av kreftfremkallende stoffer, eller gravide som ønsker å minimere risiko for misdannelser eller nedsatt intelligens hos barnet, er helserisikoen stor nok til å utligne fordelene.

Bør merkes
Medforfatter Barbara Knuth fra samme universitet mener rapporten understreker behovet for tiltak og reguleringer som begrenser ny vannforurensning og renser opp i gammel. Hun er også opptatt av at laks bør merkes med opprinnelsesland, slik at den informerte forbrukeren gis valgmulighet. Knuth er da også rådgiver for programmet Seafood Safe, en frivillig merke- og testeordning for produsenter, forhandlere og spisesteder med sjømat på menyen.

Ikke rettet mot Norge
Norge nevnes ikke spesielt, annet som et av flere land i området med det største forurensningsproblemet. Rapporten, som ble publisert i tidsskriftet Journal of Nutrition i november 2005, baserer seg på prøver tatt i år 2001. Eventuell positiv eller negativ utvikling etter denne tid er altså ikke tatt hensyn til.

Mer informasjon
Bellona 5/1-2005: Lite nytt i miljøgiftartikkel
Grønn hverdag 4/1-2005 : Amerikanere advarer mot norsk oppdrettslaks
Mattilsynet 4/1-2005 Oppdrettslaks er trygg og sunn mat