Truer kjemikaliebruken våre barns utvikling?

PCB.no har tidligere omtalt undersøkelser som utpeker kjemikalier som forklaring på økende forekomst av hjerneskader. Både autisme, Alzheimer, ADHD og Parkinsons sykdom samvarierer med eksponering for visse fremmedstoffer. Utbredelsen av slike skader, samt det forhold at hjerneskader i stigende grad angis som dødsårsak, har ført til økt forskning på kjemikalienes nevrotoksikologiske egenskaper, altså skadeeffekten på vårt nervesystem.

I en studie offentliggjort i det medisinske tidsskriftet The Lancet advarer forfatterne mot det de mener er ukritisk bruk av industrikjemikalier. De har kartlagt effekter av forgiftning hos voksne, og lister opp flere enn 200 kjemikalier som er skadelige for nervesystemet vårt. Halvparten av disse er blant verdens mest produserte, og 21 av dem ligger på topp-50-listen over kjemikalier som forurenser miljøet.
I tillegg finner forfatterne ytterligere 200 kjemikalier som er gjenstand for reguleringer nettopp for å beskytte mot nevrologiske skader. Og tar en med stoffer som viser tilsvarende effekter på dyr, omfatter listen flere enn 1.000. Forskerne antar at om lag 25% av industrikjemikaliene kan forventes å påvirke nervesystemet, i særdeleshet hjernen. Med om lag 80.000 til 100.000 i bruk, er det et overveldende antall kjemiske produkter.

Verst er det for barna. Selv om det ikke er kartlagt hvordan stoffene påvirker en voksende hjerne, peker forfatterne på et fryktinngydende forhold: For de kjemikalier som i dag anses som skadelige for barnehjernens utvikling, begynte kunnskapen med påvisning av hjerneskader ved forgiftning av voksne.
- Vi studerte bly i 30 år og kvikksølv i 20 før vi kunne vise at de forårsaket hjerneskader hos barn, sier Philippe Grandjean, professor i miljømedisin ved Syduniversitetet i Odense. - Det samme gjentok seg med PCB, arsenikk og toluen. Vi bør ikke vente ytterligere 20-30 år til vi har ugjenkallelige bevis for at disse stoffene skader barns hjerner. I stedet må vi benytte forsiktighetsprinsippet nå, mener den ene av studiens to forfattere.

En tyst pandemi, er uttrykket som brukes i rapporten. Ordet pandemi betegner en epidemi som er verdensomspennende. Og hvorfor stillheten? Fordi kjemikaliebruken har forårsaket en bølge av hjerneskader hos millioner av barn verden over. Disse skadene fanges ikke opp i verdens helsestatistikker, fordi tilstander som nedsatt intelligens og konsentrasjonsvansker ikke diagnostiseres.

Undersøkelsen er en av mange som peker i retning av de såkalte hormonforstyrrende stoffene. For det er hormonsystemet som styrer vår utvikling fra unnfangelse til død. Det skal lite til før fostre og spedbarn, som mottar de største kjemikaliedosene målt mot kroppsvekt, får signaler som forrykker balansegangen som sikrer utviklingen mot et friskt menneske. Dyreforsøk har vist at PCB gir rottebarn ADHD-lignende symptomer for livet, selv når rottemor får svært lave doser. Det er også fastslått at friske kvinner med PCB-nivåer over gjennomsnittet får barn med nedsatt intelligens.

Til de hormonforstyrrende stoffene regner en først og fremst tinnorganiske forbindelser (TBT), bisfenol A, ftalater, PCB og dioksiner. Men også metaller som kvikksølv, bly og kadmium ser ut til å forstyrre utviklingen fra foster til voksen.

Men kanskje er listen uendelig mye lengre. Denne og andre studier tyder på at vanlige stoffer som skal bekjempe bakterier, insekter, sopp, mugg eller ugress også bidrar til den negative utviklingen. Gruppen "hormonforstyrrende stoffer" utvides altså, og et ferskt eksempel er Triklosan, et bakteridrepende middel vi får i oss gjennom såpe, tannkrem og kosmetikk for å fjerne den naturlige bakterieflora vi forbinder med dårlig ånde eller svettelukt. Stoffet har i flere år vært i myndighetenes søkelys fordi det viser seg å være giftig for vannlevende organismer. Videre er man bekymret for at bakteriene skal utvikle resistens mot andre og viktigere bakteridrepende stoffer. Nå viser undersøkelser at Triklosan også forstyrrer froskers kjønnsutvikling. En hormonhermer til altså, på listen som begynte med PCB og som stadig vokser.

Mot denne bakgrunn kan den norske debatten om helseeffektene av lakseinntak fortone seg som snever. Det er sannsynliggjort en sammenheng mellom PCB-inntak gjennom fisk og ADHD hos barn. Men vår debatt - og myndighetenes kostholdsråd - har i hovedsak kretset rundt faren for kreft og hjerte/karsykdommer. Sistnevnte er på sterk retur som dødsårsak, mens det motsatte dessverre er tilfelle for en rekke krefttyper. Mange mener at fremmedstoffenes hormonforstyrrende egenskaper må tillegges større vekt, og at kostholdsrådene - i sær rådene om inntak av fet fisk - i sterkere grad må beskytte barna. Det innebærer at kvinner må oppfordres til å avpasse inntaket etter matkildens forurensning - ikke bare i forbindelse med svangerskap, men fra fødsel til endt amming: Det er kvinnens livslange oppsamling av langlivete miljøgifter som gjøres tilgjengelig for hennes barn, gjennom navlestrengblod og morsmelk.

Det er en økende forståelse for at vi må forebygge skadene før bevisene er ugjendrivelige. I dag må det sterke indisier til før et kjemikalieprodukt trekkes tilbake eller reguleres. For saktevirkende stoffer går det gjerne flere generasjoner før skadene blir tydelige, og selv da kan industrien trenere reguleringer med henvisning til vitenskapelig usikkerhet. Bevisbyrden bør selvsagt snus, slik EU‘s utvannede regelverk REACH opprinnelig tok sikte på. Men om vi skulle begrense oss til inntak av "sikre" fremmedstoffer gjennom mat, kosmetikk, arbeidsmiljø eller bakgrunnforurensning, blir det i sannhet få produkter igjen på markedet.

Muligens står ideen om at vi kan skade andre organismer uten å skade oss selv for fall. Det er den logikken som sikrer markedet for kjemikalieindustrien og dens oppdragsforskere, og det er den forståelsen som uttrykkes gjennom forvaltningens kostholdsråd og utslippstillatelser.
Et oppgjør med denne tesen vil ha dramatiske konsekvenser for vårt levesett. Kanskje er det ikke bare klimaskadene som fremtvinger en ny livsstil, men også helseskadene?

Mer informasjon:
SvD 8/111-2006: Miljögift knyts till autism och ADHD
Dagens Nyheter 8/11-2006: Vanliga kemikalier skadar barns hjärnor
Tillegg til studien i The Lancet (Word 47 kb)
PCB.no 22/11-2004: Hjerneskader og miljøgifter
PCB.no 2/6-2004: Advarsel om hjerneskader