Uten framtid? (Foto: Ola M. Johannessen, Nansensenteret)

Langtidseffekter
PCB er akutt giftig for marine organismer, mens akutt giftighet for pattedyr regnes som relativ lav. Det er dokumentert at sel og isbjørn med høye PCB-konsentrasjoner lider av svekket immunforsvar. Polarmåker på Bjørnøya, som kan bli over 30 år gamle, bukker under for sykdom som immunforsvaret normalt skulle ta seg av.
Man vet at fugler og pattedyr får nedsatt reproduksjonsevne ved høyt PCB-innhold, ettersom den hormonhermende miljøgiften forstyrrer kjønnsutviklingen. Det er også eksempler på at fugler og dyr viser adferdsforstyrrelser som gjør dem mindre egnet til å ruge eller ta vare på avkommet.

Forskjell på hunner og hanner
I mange tilfeller finner forskerne større konsentrasjoner i hanner enn i hunner. Det kommer av at hunnen overfører mye PCB gjennom fettvev til avkommet. Jo mer PCB moren har, jo mer svekket blir ungene.

Skader
De fleste erfaringer med skader på dyrelivet er gjort ved dyreforsøk. Erfaringene viser økt risiko for skade på:
- Hud
- Mage og tarmkanal
- Lever
- Lunger
- Nervesystem
- Reproduksjonssystem (feminisering, aborter og dødfødsler)
- Immunforsvar
I tillegg gir PCB økt risiko for kreft.

Truer mangfoldet
Selv om forskning gjenstår, er det klart at PCB og lignende miljøgifter utgjør en trussel mot artsmangfoldet i naturen. Nedgang i bestanden av oter, mink, sel, spermasetthval, havørn og polarmåke henger etter all sannsynlighet sammen med høye PCB-konsentrasjoner.