Presseoppslag etter Halstensens presentasjon

Et nyhetssøk om laks og miljøgifter gir for tiden trefflister med en ganske annen valør, for ikke å si odør. Mens listene tidligere var preget av artikler om giftanklager og industriens tilbakevisninger, er det sistnevntes gladnyheter som nå troner øverst. For i følge lakseindustrien konkluderer en ny, norsk undersøkelse med at laksekjøttets miljøgifter slett ikke kan tas opp i kroppen vår. Ikke nok med det: også kroppens gamle giftlagre tømmes - med avføringen, så sant den altså inneholder forurenset laks. Med ondt skal ondt fordrives.

Dette er industriens kortversjon, og foreløpig er det ingen gitt å sjekke sannhetsgehalten. For det er jo mange spørsmål som melder seg, ikke få av dem i grenselandet mellom morsomhet og smakløshet. Hvis det er et faktum at en gruppe nordmenn gjennom åtte ukers laksespising har kvittet seg med miljøgifter bakveien, hva viser analysene av avføringen? For det er vel ikke slik at bevisene er spylt ut i det norske avløpssystemet? Det er med slike og andre spørsmål i hodet jeg sender e-post til instituttleder Alfred Halstensen ved Haukeland Universitetssykehus og etterlyser informasjon om studien. Overskriften er allerede klar: Nordmenns avføring spesialavfall?

Men Alfred Halstensen ønsker slett ikke omtale av undersøkelsen, og kan på ingen måte dele konklusjonene med almenheten. Han og hans kolleger søker nemlig publisering i tidsskriftet Science, som - i likhet med andre prestisjetunge publikasjoner - ønsker å bringe nyheter selv. Sjansen for spalteplass synker drastisk hvis konklusjon og premisser er kjent på forhånd.

Dette er Halstensens og Institutt for indremedisins soleklare rett. Men i og med at han da reserverer innholdet for industrien, skapes et medierom fritt for kritiske røster der næringen boltrer seg uimotsagt.
For lakseindustriens informasjonsarbeidere er det en drømmesituasjon. Inntil studien er publisert og kommentert i Science og andre fora, råder de grunnen alene med sitt avføringsargument. Hvis tidsskriftets vurderinger tar den sedvanlige tid, kan situasjonen opprettholdes i måneder.

Hvilket budskap er det da som fyller dette kunnskapsvakuumet? Den lukkete tjenesten IntraFish var åpenbart først ute med nyheten, og Dagens Næringsliv presterer i en oppfølging den 10. oktober å skrive at det kom som et "sjokk" da Science for to år siden avslørte at laks inneholder PCB og andre miljøgifter, men at rapporten senere ble "slaktet" av andre forskere. Den første påstanden er vrøvl, den andre misvisende. Laksens PCB-innhold var kjent lenge før Science-artikkelen, og undersøkelsen har stått seg godt i den motbør enhver studie har krav på.
Og den ellers så ordknappe instituttleder Halstensen siteres utførlig av firmaet Norsk Fiskeoppdrett AS samme dag:
"Vi vet ikke hva som er grunnen til at mesteparten av miljøgiftene nærmest renner vekk, og forlater kroppen i toalettet, men vi tror at svaret finnes i egenskaper som er hos laksefettet. (...) Forbrukerne har fått nok en grunn til å begynne å spise laks. Nå kan de gjøre det, vel vitende om at mengden av fremmedstoffer som bromerte flammehemmere og PCB vil minke i kroppen, og slett ikke øke."
Påstandene blir gjengitt og kommentert i bladet Fiskaren dagen etter av redaktør Nils Torsvik: "For norsk laksenæring er slik kunnskap gull verd. "

Utvilsomt. For dette handler ikke bare om økt salg. Aksepteres ideen om at inntak av miljøgifter har helsebringende virkning, spares lakseindustrien for store fôrkostnader. Kravet om renere fiskefôr har vært nærmest unisont, med unntak av Mattilsynet, som slites mellom hensynet til næring og ernæring. Men industrien har vegret seg for å ta denne kostnaden, som neppe bidrar til salgsøkning på kort sikt.

Da gjenstår spørsmålet: Er ordene gjengitt ovenfor fra en mann som verner sine konklusjoner? Halstensen offentliggjorde dem på et "møte mellom forskning og næringsliv i Bergen", i følge Fiskaren. Møtet ble arrangert den 9. oktober i festsalen på Grand Selskapslokaler. Arrangøren var "Møteplass Marin", et forum for marin næringsutvikling under Bergen Næringsråd. Slike møter er viktige i forskernes jakt på lukrative oppdrag fra havbruksnæring, næringsmiddel- eller farmasøytisk industri. Hovedtemaet var reorganiseringen av norsk fiskeriforskning gjennom det nye selskapet Nofima AS, som skal finne sin plass i en konkurranseutsatt forskning der prinsippet om arbeidsdeling er erstattet av alles kamp mot alle. Denne utviklingen, som har foregått over 10 år, karakteriseres av seniorrådgiver Odd Handegård ved Norsk Fiskerihøgskole som "full krig mellom forskningsinstitusjonene, ikke bare om forskningsmidler og prosjekter, men også om selve eksistensgrunnlaget".

Det er i denne konteksten Halstensen entrer talerstolen og overskrider agendaen. I følge programmet skulle innlegget omhandle "samarbeid mellom klinisk og biomarin ernæringsforskning", altså en tilsynelatende grei påmelding i kampen om industrielle forskningsmidler. Men han faller for fristelsen til å rive av seg den sensasjonelle konklusjonen fra studiet, og utbryter at laksenæringen kommer til å tjene milliarder på oppdagelsen, stadig i følge Norsk Fiskeoppdrett AS.

Ganske sikkert har Institutt for indremedisin generelt - og Halstensen spesielt - en høy stjerne hos havbruksnæringen etter dette utspillet. Når han sier A uten å ville si B, endres mediebildet til fordel for hans potensielle oppdragsgivere. Men dermed hindrer han den kritiske offentlighet som kan bidra til at utviklingen styres av andre hensyn enn de bedriftsøkonomiske.

Selv ønsker Halstensen åpenbart å dempe oppstyret rundt funnene han har karakterisert som sensasjonelle. - IntraFish gir dessverre litt feil opplysninger, opplyser han i en e-post til undertegnede.
Men hvilke feil, se det er det bare han selv som vet.

Kilder:
dn.no 10/10-2006: Laks renser kroppen
Norsk Fiskeoppdrett 10/10-2006: Laks får miljøgiftene ut av kroppen
Fiskaren 11/10-2006: Laksen er sunn
Bergen Næringsråd: Marine råvarer – en helsefremmende knapphetsressurs
Norges Fiskerihøgskoles debattforum 17/12-2004: Hvorfor (ikke) en blågrønn matallianse?