Fugesanering (Foto: Arne Hugo Elde, Rivningsspesialisten AS

Det forundrer denne observatør hvor lite de nordiske landene lærer av hverandre. PCB-saken er et godt eksempel på at vi gjentar andres feil og vanskeliggjør samhandling med sprikende tiltak og regelverk. Som jeg beskrev i denne artikkelen, er det ubegripelig avstand fra SFT i Oslo til Naturvårdsverket i Stockholm og Miljøstyrelsen i København.

Svenskene har vært et foregangsland når det gjelder PCB. Det var en svensk forsker som kartla miljøgiften, og Sverige var i 1973 det første landet som forbød ny bruk av denne kjemikaliegruppen. Det var ingen tilfeldighet at Stockholm ble byen der den internasjonale avtalen mot langlivede miljøgifter ble undertegnet.

Men selv i dette foregangslandet tar det førti år fra forbudet av PCB til kravet om sanering av svenske PCB-bygg innen sommeren 2013. Vi skriver altså 2007 før sanering av byggfuger og gulvbelegg blir forskriftsfestet, etter ti år med milde formaninger til private og offentlige byggeiere.

Her er det lett å trekke parallellen til vår egen misere: På nittitallet økte presset på rekken av norske miljøvernministere da det ble klart at uhorvelige mengder PCB-ruter gikk på dynga. Ingen av dem vedtok tvungen utskifting. I 2002 satset statsråd Børge Brende på at byggebransjen frivillig skulle drive innsamling som sikret at rutene ikke ble feildisponert. Ordningen fikk aldri nødvendig oppslutning, og den unødige forurensningen ble forlenget med to år før statsråden vedtok en forskrift som i det minste påla aktørene å ta ansvar for sitt eget avfall.

Og det er nettopp manglende oppslutning som gjør at svenske myndigheter nå erstatter frivillighet med forskrift.
- Med dagens tempo drøyer det til 2025 før den siste fugen er borte, uttaler entreprenøren Magnus Lunderot til avisen Sydsvenskan.

Men det kommer til å være mye PCB i svenske bygg etter 2013: Utfasingskravet omfatter altså byggfuger og gulvbelegg, mens andre fraksjoner - som isolerruter og lysarmaturer – fortsatt kan brukes. Dette til tross for at den organiserte delen av svensk byggebransje, som arbeider for like konkurransevilkår og fremmer miljøansvar, har etterlyst utfasingskrav for alle bygningsdeler med PCB.

Tenk om de nordiske landene hadde markert årtusenskiftet med en erklæring om PCB-frie bygg innen ti år. Med harmoniserte regler og tiltak som skapte et fellesnordisk marked. Ikke akkurat noe månelandingsprosjekt, men det hadde flerdoblet potensialet for virksomheter som utvikler teknologi og metodikk. Og det hadde spart oss for tonnevis av PCB i fri flyt fra offentlige og private bygninger.