Fisk er sunt:
Ved å spise fisk to ganger i uka reduseres sjansen for hjerte- og karsykdommer. Fisk gir oss viktige fettsyrer, D-vitamin, selen og jod.
Fisk er ikke sunt:
I fiskefett lagres fremmedstoffer som kan bidra til kreft, utviklingsforstyrrelser og andre helseskader. En bør derfor velge alternative kilder til nyttestoffene.

Gladmelding?
Ingen av påstandene over er gale, og hel- og halvoffentlige utspill kan tas til inntekt for begge. I august 2004 sirkulerte eksempelvis følgende gladmelding utgått fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes):
"All norsk fisk er trygg å spise".
Instituttet gir blant annet råd til våre matmyndigheter, men meldingen harmonerer dårlig med annen offentlig informasjon. I februar 2002 het det for eksempel fra det daværende Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) etter funn av PCB i fiskeoljeprodukter:
"I gjennomsnitt får nordmenn i seg mer PCB enn EUs anbefalte grenseverdier, og SNT arbeider med å redusere belastningen der det er mulig (...)".

Kostholdsråd
Nifes‘ optimisme blir underlig når en studerer myndighetenes råd om hva vi bør og ikke bør spise. Mattilsynet mener jo at vi bør unngå fiskeprodukter fra en rekke steder langs kysten, og gravide og ammende frarådes inntak av fiskelever i sin helhet. Som Statens Forurensningstilsyn skriver i brev til Miljøverndepartementet den 30. juni 2004:
"Relativt høye PCB-konsentrasjoner er påvist i fisk fanget fra Norskerenna."
Og innlandsfisken er ikke bedre:
"Nivåene av dioksiner og PCB i mjøsfisk er samlet sett over EU‘s grenseverdier (...)",
heter det i samme brev. På Mattilsynets nettside bes gravide og ammende unngå inntak av
"gjedde og abbor over 25 cm, ørret over én kilo og røye over én kilo".

Åpen sjø
- Vår melding gjaldt fisk fanget i åpent hav, presiserer forsker Kåre Julshamn, som er kilden til budskapet fra Nifes. - Prøvene er tatt fra fisk fanget i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.
- Men hvordan vet forbrukeren om fiskestykket på tallerkenen kommer fra "åpent hav" eller kystnære områder?
- Det kan forbrukeren neppe vite. Men de store produsentene gjør sine fangster langt til havs, mener Julshamn, som innrømmer at meldingen ble unyansert. - Det er intet ved våre funn som rokker ved myndighetenes kostholdsråd, understreker han.

Trygge nivåer?
Når blir sunn mat usunn? Forskerne opererer med "akseptabel" dose for en rekke stoffer som er skadelige i større mengder. Disse normene danner grunnlaget for myndighetenes råd og anbefalinger. Men vi inntar ikke ett fremmedstoff av gangen: Dagens menneskefostre inneholder vel 300 sporbare fremmedstoffer som var ukjente for tippoldeforeldrene. World Wildlife Fund deler ikke helsemyndighetenes syn på "trygge" verdier av miljøgifter fordi de mener at langvarig eksponering for en cocktail av farlige kjemikalier umulig kan vurderes som "trygt".
Julshamn erkjenner dilemmaet:
- Det er problematisk. Dels må vi ta i betraktning at befolkningen kan ha andre kilder for de enkelte fremmedstoffene, og dels er den samlete effekten av ulike stoffer lite kjent.
- Det kan se ut som nivået på "akseptable" doser synker med økende kunnskap?
- Det er mange eksempler på det, ja. Men vi opererer med store sikkerhetsmarginer i disse anslagene, avslutter Julshamn på telefon mellom to møter.

Med en klype salt
Det er altså ganske langt fra budskapet som frikjenner "norsk fisk" til den virkelighet som gjemmer seg i Norskerenna. Det skinner da også igjennom at Nifes‘ forskningsresultater i stor grad benyttes til å fremme vår fiskeeksport. Ifølge deres nettsted er Nifes‘ formål å:
"Generate knowledge beneficial to the Norwegian fisheries and aquaculture industries, and to be an advisor to the Ministry of Fisheries and Food authorities."
Denne gangen kan det synes som om hensynet til norsk fiskeindustri gikk foran behovet for adekvate råd til gravide og ammende. Konklusjonen må derfor bli at Nifes‘ gladmeldinger, i likhet med fisk, bør nytes med en klype salt.

Mer informasjon
Siste.no 12/8-2004: All norsk fisk er trygg å spise
Kyst.no 12/8-2004: Sjekk fremmedstoffene i sjømaten
NIFES
Matportalen: Fisk og skalldyr fra visse havner og fjorder